Karbonmonoksid: Farer og forholdsregler


Karbonmonoksid - ofte kalt "kullos", er blant de vanligste giftige gassene, både i arbeidslivet og i hjemmet. SG Safety har jobbet for å beskytte mennesker mot farlig gass siden 1984, og i denne artikkelen har vi samlet viktige ting å vite i møte med denne usynlige, lukt- og smaksfrie gassen.

Hva er CO?

Karbonmonoksid er en luktfri, fargeløs og smakløs gass som dannes ved ufullstendig forbrenning. Organiske materialer som olje, gass, drivstoff og kull inneholder karbon, og når disse stoffene brenner uten tilstrekkelig oksygen til stede, dannes karbonmonoksid. Er det nok oksygen til stede vil karbonet i materialet bli oksidert fullstendig, og restproduktet er CO2 (karbondioksid).

Når det ikke er mange nok oksygenmolekyler til å binde seg til karbonet, binder karbonet seg kun til ett oksygenmolekyl, og vi får et delvis oksidert produkt - CO. Både CO og CO2 er farlig i høye konsentrasjoner, men CO er spesielt giftig grunnet dens evne til å forstyrre oksygentransporten i blodet.

Hvordan oppstår CO?

Karbonmonoksid oppstår som nevnt som et produkt av ufullstendig forbrenning av karbonholdig, organisk materiale. Det kan imidlertid skyldes flere faktorer: Utilstrekkelig oksygentilførsel, lav forbrenningstemperatur eller kort tids kontakt mellom oksygenet og det som brenner. Industrielle prosesser, feil bruk eller vedlikehold av maskiner eller dårlig ventilasjon kan alle være grunner til at ufullstendig forbrenning forekommer.

Hvor finner vi CO?

Vi finner CO både i det private og i arbeidsmiljøet. Trafikk og vedfyring er de viktigste utslippskildene til CO. I lange tunneler og i parkeringsanlegg kan nivåene komme opp i relativt høye konsentrasjoner. Flere bransjer har utfordringer med karbonmonoksid og selskapene må ha kontinuerlige målinger for å sikre at det er trygt å oppholde seg i området. Andre firmaer benytter personlige gassvarslere når arbeidet kan medføre risiko.

 

  •       Hjemme: Peis, gassovn, varmeapparater, gryter, bruk av drivstoff eller kjøretøy som står lukket inne er mulige kilder til CO. Er det feil på disse, uvettig bruk av dem, og gjerne også dårlig ventilasjon, kan CO oppstå, og med det svært farlige situasjoner.
  •       Industrielle miljøer: Prosesser som involverer forbrenning i industrien, som kraftverk, kjemisk produksjon, metallarbeid, sveising og raffinering kan produsere CO.
  •       Kjøretøy og transport: Biler, lastebiler, motorsykler og andre transportmidler med forbrenningsmotor produserer CO som del av eksosgassene. Utslipp kan være spesielt høye dersom kjøretøyet har skader, defekte eksosanlegg eller ved bruk i dårlig ventilerte områder.
  •       Byggeplasser og entreprenørarbeid: Bruk av maskiner og utstyr med fossilt brennstoff på byggeplasser kan føre til CO-utslipp. Generatorer, transportmidler, kompressorer og sveiseutstyr er eksempler på mulige syndere. Også her øker faren i lukkede områder eller områder med dårlig ventilasjon.
  •     Bergverk og gruvedrift. Ufullstendig forbrenning av drivstoff i gruvearbeid vil danne CO, som i sin tur kan utgjøre risiko for arbeiderne som oppholder seg der. 

Hvordan påvirker CO kroppen?

Når karbonmonoksid pustes inn, forstyrrer den oksygentransporten i blodet. Gassen binder seg til hemoglobin, proteinet som frakter oksygen i blodet fra lungene og ut til alle kroppens organer og vev. Denne bindingen danner en forbindelse kalt karboksyhemoglobin, som ikke kan frigjøre oksygen på samme måte som normalt, oksygenrikt hemoglobin. De helsemessige konsekvensene av eksponering vil variere av eksponeringsmengde- og tid.

Vanlige symptomer på kullosforgiftning inkluderer hodepine, svimmelhet, kvalme, oppkast, forvirring, pustevansker, tretthet og brystsmerter. Avhengig av eksponering vil gassen kunne gi skader på flere viktige kroppslige systemer. Ettersom oksygenmengden som transporteres rundt i kroppen reduseres, kan oksygenmangel i hjerne, lunger og hjerte oppstå. Når dette skjer i hjertet vil hjertemuskelen forstyrres, og unormal hjerterytme og brystsmerter kan følge. Ved alvorlig forgiftning kan dette føre til hjerteinfarkt. Nevrologiske effekter som kognitiv svekkelse, hukommelsestap, redusert reaksjonsevne og problemer med koordinasjon kan forekomme. I alvorlige tilfeller fører CO-eksponering til bevisstløshet, koma og i noen tilfeller permanent hjerneskade. Gravide og fostre er spesielt sårbare for karbonmonoksid, og eksponering for mor vil kunne være skadelig for fosterets utvikling.

Lærdom fra 156 obduksjoner

Det følgende er hentet fra https://tidsskriftet.no/2003/04/aktuelt/dodelige-kullosforgiftninger

I 2003 ble det gjort en retrospektiv gjennomgang av obduksjoner fra 156 personer, mellom 1979-2000. Materialet omfatter personer som døde i brann, og personer som hadde tatt selvmord eller vært i ulykke og hvor CO-Hb nivå var over 10%.

Ulykker skjedde ved bruk av parafinovner, og ved bruk av engangsgrill i lukkede rom. Ved selvmord skjedde forgiftning i de fleste tilfeller ved at bileksos ble ledet inn i kupeen ved hjelp av en slange koblet til eksosrøret. Undersøkelsen tyder på at ca. 70% av brannofrene døde av kullosforgiftning. Her er eldre overrepresentert, med menn som største kjønnsgruppe. Alkoholpåvirkning var særlig hyppig i aldersgruppen 20-50 år, der 28 av de 31 omkomne var beruset.

I perioden 1994-1999 døde i alt 357 personer i Norge som følge av kullosforgiftning ved selvmord, brann og andre ulykker. Over en 9-års periode i USA døde 11.000 personer av kullosforgiftning ved uhell. De fleste døde etter eksponering fra bileksos, mens karbonmonoksid fra peis, ovner og gasslekkasjer utgjorde de øvrige. De fleste dødsfall skjedde på vinteren, med økt oppvarmingsbehov.

Engangsgriller og propanbrennere i telt, campingvogner og lukkede rom uten god ventilering og lufttilgang frarådes derfor på det sterkeste.

Fremtidig økt bruk av naturgass i Norge kan medføre økt risiko for CO-forgiftning både i industriell og privat sammenheng. I USA var det i 2003 installert omkring 15 millioner CO-varslere for å forhindre ulykker. Vi ser heldigvis at mange av våre kunder er oppmerksomme på utfordringen med karbonmonoksid, og velger gassmåler som også detekterer for denne gassen når de velger multigassmåler. 

De fleste dødsulykker knyttet til CO-eksponering er mulig å forebygge. Riktig bruk, installasjon og vedlikehold av brenselbaserte apparater, tilstrekkelig ventilasjon, utfasing av gamle teknologier, installasjon av CO-varlsere og økt bevissthet rundt farene er alle viktige bidrag for å redusere risikoen for alvorlige hendelser og dødsfall. CO-lekkasjer er blant de vanligste kildene til ulykker, og er ikke mulig å oppdage uten en gassvarsler.

Viktige forholdsregler for å unngå eksponering og forgiftning

For å beskytte seg selv og andre mot kullos er det flere tiltak en kan gjøre:

 

  •       Gassvarsler: CO er luktfri, smakfri og usynlig. Den eneste måten å være sikker på å unngå helseskadelig eksponering er derfor med bruk av stasjonær eller bærbar gassvarsler som gir alarm dersom grenseverdiene for karbonmonoksid blir overskredet.
  •      God ventilasjon og lufttilgang: Sørg for tilstrekkelig med ventilering i rom hvor CO-produserende apparater brukes, som i kjellere, garasjer eller på byggeplassen. Flittig bruk av avtrekksvifter og vinduer kan sikre friskluftstilførsel.
  •       Vedlikehold og eller utskifting av brenselbaserte apparater: Få jevnlig service av- og vedlikehold på gassovner, peis, varmeapparater og lignende av fagkyndig personell. Da vil man forebygge potensielle gasslekkasjer.
  •       Unngå bruk av nevnte apparater innendørs: Bruk aldri apparater som er ment for utendørs bruk, som griller, generatorer og brennere innendørs eller i lukkede rom. Følg produsentens anbefalinger og heller spør en gang for mye om du er usikker.
  •       Vær oppmerksom: Tenk over hvilke kilder til CO som kan være til stede i ditt nærområde, som bil eller motorsykkel i garasje, gass på byggeplass eller i industrielle prosesser, og sørg for tilstrekkelig ventilasjon og overvåkning av luftkvaliteten.

 

Kjenn igjen symptomene: Tegn på CO-forgiftning kan være vanskelig å tolke ved lave konsentrasjoner, men ved redusert allmenntilstand som følge av hodepine, svimmelhet, kvalme, pustevansker eller lignende bør du gjøre umiddelbare tiltak. Ved mistanke om CO-forgiftning skal nødetater varsles og området forlates.


Grenseverdier og stoffets identitet

Nåværende grenseverdi:

 

  • I dag er grenseverdien for 8 timers (TWA) eksponering 20 ppm
  • Korttidseksponering (15 min) er 100 ppm.

 

Følgende anmerkning følger: S (korttidsverdi), R (Reproduksjonsskadelig) og E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet).

Fotnote om grenseverdien:

Enkelte bedrifter innen smelteverkindustrien vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde
denne korttidsverdien. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det
skal utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.

For bransjene gruvedrift under jord og tunnel virksomhet gjelder følgende grenseverdi for karbonmonoksid frem til 21. august 2023: Grenseverdi (8-timers TWA): 25 ppm, 29 mg/m3. Kortvarige eksponeringer bør ikke overstige 100
ppm. Hvis dette kan forekomme, skal det utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.

Navn og identitet

Navn Karbonmonoksid
Synonymer Karbonoksid, kullos
CAS-nr 630-08-0
EC-nr 211-128-3
Indeks-nr 006-001-00-2

 

Fysikalske og kjemiske egenskaper

Kjemisk formel CO
Molekylvekt (g/ mol) 28,01
Fysisk tilstand (20 °C, 101.3 kPa): Fargeløs gass, luktfri
Smeltepunkt (°C)  - 205 
Kokepunkt (°C) (1013.25 hPa): - 192*
Løselighet i vann (20 °C) 2,3 ml/100 ml 
Tetthet (0 °C) (g/l) 1,25 
Eksplosjonsgrenser: Nedre (UEL): 12,5 % , Øvre (LEL): 74 %
Omregningsfaktor (20 °C, 101 kPa) 

1 ppm = 1,144 mg/m3 , 1 mg/m3 = 0.874 ppm


Verneutstyr for CO

For å beskytte seg mot giftig gass er det hovedsakelig to typer verneutstyr å ta høyde for – gassmåler og åndedrettsvern. Valg av riktig verneutstyr avhenger av forholdene på din arbeidsplass eller i ditt hjem, så ikke nøl med å ta kontakt med oss for kurs eller råd. SG Safety har jobbet med beskyttelse av mennesker i farlige omgivelser siden 1984, og driver opplæring, holder kurs og fører produkter som sikrer din trygghet.


Gassmåler/ gassdetektor for bedrift og industri

En gassmåler overvåker atmosfæren og varsler om farlige nivåer av giftig gass. Disse kan fås som stasjonære instrumenter som detekterer en eller flere gasser samtidig på ett sted, eller som bærbare varslere du kan ha festet til klærne. Lyd- og lysalarm vil utløses når CO-nivået overstiger myndighetenes grenseverdier for hva som er trygt. Mens noen gasser kan luktes ved høye konsentrasjoner, som ammoniakk og propan, er CO luktfri. En gassdetektor er derfor eneste mulighet for å vite at en ikke får skadelig eksponering av kullos.


En-gassvarslere for CO


4-gassmålere med CO-sensor


Stasjonære gassmålere

Gassalarm for fritidsbruk - hytte, bobil, båt og garasje

Mange ulykker de senere årene kan spores til uvettig bruk eller manglende forståelse av CO og dens virkninger. Senest 18 mai 2023 ble 10 personer i Sandnes sendt til sykehus etter å ha tatt med seg grillen inn i teltet for å holde varmen. Du kan lese mer om dette i artikkelen fra NRK nederst på siden.

Ved bruk av maskiner og utstyr som forårsaker ufullstendig forbrenning, risikerer man opphopning av CO. I helt- eller delvis lukkede rom kan dette fort bli farlig, når lite ventilering gjør at gassekonsentrasjonen i rommet vokser. 

Griller, generatorer, brennere og andre produkter ment for utendørs bruk må derfor aldri benyttes inne. Vær også obs på CO i garasjer eller andre lukkede områder hvor kjøretøy er i bruk. Se video av Tommy Teknikk under, og hvordan det kan gå når man griller i en vinterhage.

Se Tommy Teknikks uheldige opplevelse med CO under


Åndedrettsvern

Dersom gassvarsleren detekterer for høye nivåer av CO er åndedrettsvern eneste måten å sikre seg på om man må oppholde seg i området. Åndedrettsvern finnes i ulike typer, og gir ulik beskyttelsesfaktor. Fluktmasker for brann inneholder CO-filter som varer i 15-30 minutter, men ved høy og/ eller langvarig eksponering skal trykkluft alltid benyttes. Se vårt webinar om trykkluft som pusteluft her. Med riktig bruk av trykkluft kan du være sikker på at omkringliggende atmosfære ikke finner veien ned i lungene, og at luften du puster er trygg. 


Fluktmaske for tunnelbrann


Trykkluftforsynt åndedrettsvern og luftkvalitet

SG Safety - Trygghet i farlige omgivelser

© 2024 SG Safety AS. All Rights Reserved.