Ved måling for brennbare gasser bruker vi uttrykkene LEL og UEL.
LEL står for "Lower Explosive Limit" - nedre eksplosjonsgrense, mens UEL representerer øvre eksplosjonsgrense. Når konsentrasjonen av brennbar gass ligger mellom disse to grensene er vi i brennbarhetsområdet - eller eksplosjonsområdet. Da risikerer atmosfæren å antenne dersom det oppstår en gnist.
Ulike gasser har større eller mindre eksplosjonsområder, og er dermed farlige i ulike konsentrasjoner.
Oversikt over eksplosjonsområde til vanlige gasser (Europeisk-standard)
Gass
Nedre eksplosjonsgrense målt i VOL%
Øvre eksplosjonsgrense målt i VOL%
Metan
4,4
17,0
Propan
1,7
10,9
Acetylen
2,3
100,0
Karbonmonoksid
10,9
74,0
Heptan
0,85
6,7
Bensin
1,4
7,6
Hydrogensulfid
4,0
45,5
Aceton
2,5
14,3 (100 °C)
Ammoniakk
15,0
33,6
Benzen
1,2
8,6
Butan
1,4
9,3
Etylen
2,3
36,0
Toulen
1,0
7,8
Cyclohexan
1,0
8,0
Hexan
1,0
8,9
Hydrogen
4,0
77,0
Formaldehyd
7,0
73,0
Turpentin
0,8
-
Styrene
1,0
8,0
Etanol
3,1
19,0 (60 °C) 27,7 (100 °C)
Brennbar gass måles gjerne i LEL %, og en gass når sitt eksplosjonsområde når LEL = 100% for denne gassen. For propan vil 100% LEL bety at det er nok gass i luften til å skape eksplosjon. Da har vi 2,1 volumprosent propan i luften, som er nedre eksplosjonsgrense. Er det 10 volumprosent propan i luften har vi oversteget øvre eksplosjonsgrense, og atmosfæren er ikke lenger eksplosjonsfarlig. Eksplosjonsområdet er illustrert i figuren over.
Fullstendig oversikt over LEL og UEL for brennbare gasser (amerikansk ISO-standard)
