LEL - En viktig del av gassmålingen

I mange situasjoner hvor det foretas gassmålinger er atmosfæren ukjent på forhånd. Det er derfor vanlig å benytte en multigassmåler som detekterer flere gasser samtidig, slik at man er sikret mot eksponering for de vanligste, farlige gassene. Man har gjerne 4-5 sensorer i en gassmåler, hvorav en av disse er LEL-sensor. LEL er en viktig faktor i gassmålingen, både for sikkerhet og risikovurdering, men det kan være vanskelig å forstå hva som ligger i uttrykket. 

LEL står for «Lower Explosive Limit» - nedre eksplosjonsgrense, og sier noe om hvor mye brennbar gass som må være til stede i atmosfæren før det kan oppstå eksplosjon eller brann. Dersom det er en liten nok mengde propan til stede i et rom med en lekkende propankilde, vil ingenting skje om man tenner en fyrstikk i rommet, eller om det oppstår en gnist. Andelen av propan i atmosfæren ellers er for liten til at atmosfæren er antennelig.

Dersom gasslekkasjen øker eller vedvarer uten å ventilere rommet, slik at propanen utgjør stadig mer av atmosfæren, kan det fort bli farlig. På et punkt blir atmosfæren antennelig, og kan eksplodere av en gnist. LEL representerer nettopp dette punktet.

Atmosfæren vil være farlig fra dette nivået, og et visst intervall oppover – altså med enda mer gass i atmosfæren. Tilføres nok gass når en til slutt det vi kaller UEL, «Upper Explosive Limit», og det blir for stor konsentrasjon av gassen til at atmosfæren kan antennes. Når dette punktet er nådd er det ikke nok oksygen til stede til å støtte en brann. Både LEL og UEL varierer fra gass til gass. Vi kan bruke to ulike brennbare gasser som eksempel:

Metan (CH4): LEL for metan i luft er rundt 5 volumprosent. Dette er ISO-referansen. )Når SG Safety kalibrerer gassmålere går vi utifra EU-referansen på 4,4 volumprosent.) Hvis atmosfæren inneholder mindre enn 5 volumprosent metan er innslaget av gassen for tynt til at luften kan antennes. Når innholdet av metan overstiger 5 volumprosent, øker brannfaren. UEL for metan er rundt 15 volumprosent. Vi kan dermed si at vi har en brannfarlig atmosfære dersom tilstedeværelsen av metan i luften utgjør mellom 5-15 volumprosent.

Propan (C3H8): LEL for propan i luft er rundt 2,1 volumprosent. Hvis atmosfæren inneholder mindre enn 2,1 volumprosent propan er innslaget av gassen for tynt til at luften kan antennes. Når innholdet av propan overstiger 2,1 volumprosent, øker brannfaren. UEL for propan er rundt 9,5 volumprosent. Vi kan dermed si at vi har en brannfarlig atmosfære dersom tilstedeværelsen av propan i luften utgjør mellom 2,1-9,5 volumprosent.

Vi kan altså se at det skal mindre propan til i et rom for å overstige LEL, enn metan. 3 volumprosent metan vil ikke utgjøre brannfare, men samme mengden propan vil skape et brannfarlig miljø.  LEL- og UEL-verdiene må brukes som generelle retningslinjer da både trykk, temperatur og andre stoffer i luften kan ha en påvirkning på verdiene. 

En LEL-sensor kalibreres som regel mot en spesifikk, brennbar gass – som metan. Metan må som nevnt kreve rundt 5 volumprosent av plassen for å skape brannfarlig atmosfære. Skalaen for LEL går fra 0 – 100%, hvor 100% LEL er den mengden som skal til for at gassen det kalibreres mot, oppnår den farlige volumprosenten på 5. 50% LEL metan vil dermed oversettes til halvparten - 2,5 volumprosent i luft, mens 10% LEL metan vil tilsvare 0,5 volumprosent.

Alle gassmålere varsler ved 10% LEL, uavhengig av hvilken gass de kalibreres mot. På denne måten kan vi være sikre på at en gassmåler kalibrert mot metan, vil varsle før farlig atmosfære oppstår, selv om det er propan eller annen brennbar gass til stede. Flere faktorer og usikkerhetsmomenter spiller inn i oversettelsen av tallene, og derfor settes grensene så lave som de gjør – for alltid å ha en sikkerhetsmargin.

Oversikt over LEL-verdier for et utvalg brennbare gasser:

• -     Metan - 5%
• -     Toulen - 1,1%
• -     Hydrogen - 4%
• -     Butan - 1,9%
• -     Benzen - 1,2%
• -     Acetylen - 2,5%
• -     Etylen - 2,7%

Vi finner brennbar gass i en rekke bransjer og industrier. I privat sammenheng har vi brensel som propan og butan i gassovn eller som oppvarming, gjerne i fritidsboliger eller kjøretøy. I næringslivet kommer utfordringer med lekkasjer og utilsiktede utslipp. Noen vanlige steder man kan finne brennbare gasser er:

• Industrielle anlegg: Raffinerier, kjemiske fabrikker, petrokjemiske anlegg og andre produksjonsanlegg kan håndtere og lagre brennbare gasser som propan, metan og hydrokarboner.
• Bygg- og anleggsbransjen: Her kan eksempelvis propan brukes til sveising, oppvarming eller drivstoff til kjøretøy og utstyr.
• Kjøretøy: Biler, lastebiler og busser som bruker drivstoff som bensin, diesel eller naturgass kan utgjøre en risiko for brennbarhet.
• Olje- og gassindustrien: Oljebrønner, produksjonsanlegg, lageranlegg og oljetankere håndterer og lagrer ofte brennbare gasser som metan og propan.

Lekkasjer, feil på maskiner og utstyr, manglende vedlikehold, ventilasjon og kompetanse på håndtering kan alle være årsaker til ulykker med brennbare gasser. Tilstedeværelsen av brennbar gass kan være vanskelig å oppdage, og det er derfor essensielt å ta nødvendige forhåndsregler, både med tanke på opplæring og kunnskap, og med hensyn til riktig verneutstyr.

For å beskytte seg selv og andre mot kullos er det flere tiltak en kan gjøre:

•       Gassvarsler: CO er luktfri, smakfri og usynlig. Den eneste måten å være sikker på å unngå helseskadelig eksponering er derfor med bruk av stasjonær eller bærbar gassvarsler som gir alarm dersom grenseverdiene for karbonmonoksid blir overskredet.
•      God ventilasjon og lufttilgang: Sørg for tilstrekkelig med ventilering i rom hvor CO-produserende apparater brukes, som i kjellere, garasjer eller på byggeplassen. Flittig bruk av avtrekksvifter og vinduer kan sikre friskluftstilførsel.
•       Vedlikehold og eller utskifting av brenselbaserte apparater: Få jevnlig service av- og vedlikehold på gassovner, peis, varmeapparater og lignende av fagkyndig personell. Da vil man forebygge potensielle gasslekkasjer.
•       Unngå bruk av nevnte apparater innendørs: Bruk aldri apparater som er ment for utendørs bruk, som griller, generatorer og brennere innendørs eller i lukkede rom. Følg produsentens anbefalinger og heller spør en gang for mye om du er usikker.
•       Vær oppmerksom: Tenk over hvilke kilder til CO som kan være til stede i ditt nærområde, som bil eller motorsykkel i garasje, gass på byggeplass eller i industrielle prosesser, og sørg for tilstrekkelig ventilasjon og overvåkning av luftkvaliteten.

Kjenn igjen symptomene: Tegn på CO-forgiftning kan være vanskelig å tolke ved lave konsentrasjoner, men ved redusert allmenntilstand som følge av hodepine, svimmelhet, kvalme, pustevansker eller lignende bør du gjøre umiddelbare tiltak. Ved mistanke om CO-forgiftning skal nødetater varsles og området forlates.

Nåværende grenseverdi:

• I dag er grenseverdien for 8 timers (TWA) eksponering 20 ppm. 
• Korttidseksponering (15 min) er 100 ppm.

Følgende anmerkning følger: S (korttidsverdi), R (Reproduksjonsskadelig) og E (EU har fastsatt grenseverdi for stoffet).

Fotnote om grenseverdien:

Enkelte bedrifter innen smelteverkindustrien vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde
denne korttidsverdien. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø. Det
skal utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.

For bransjene gruvedrift under jord og tunnel virksomhet gjelder følgende grenseverdi for karbonmonoksid frem til 21. august 2023: Grenseverdi (8-timers TWA): 25 ppm, 29 mg/m3. Kortvarige eksponeringer bør ikke overstige 100
ppm. Hvis dette kan forekomme, skal det utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosfære.

Navn og identitet

Fysikalske og kjemiske egenskaper

For å beskytte seg mot giftig gass er det hovedsakelig to typer verneutstyr å ta høyde for – gassmåler og åndedrettsvern. Valg av riktig verneutstyr avhenger av forholdene på din arbeidsplass eller i ditt hjem, så ikke nøl med å ta kontakt med oss for kurs eller råd. SG Safety har jobbet med beskyttelse av mennesker i farlige omgivelser siden 1984, og driver opplæring, holder kurs og fører produkter som sikrer din trygghet.

En gassmåler overvåker atmosfæren og varsler om farlige nivåer av giftig gass. Disse kan fås som stasjonære instrumenter som detekterer en eller flere gasser samtidig på ett sted, eller som bærbare varslere du kan ha festet til klærne. Lyd- og lysalarm vil utløses når CO-nivået overstiger myndighetenes grenseverdier for hva som er trygt. Mens noen gasser kan luktes ved høye konsentrasjoner, som ammoniakk og propan, er CO luktfri. En gassdetektor er derfor eneste mulighet for å vite at en ikke får skadelig eksponering av kullos.

1. 
   Karbonmonoksid CO alarm/ varsler LCD-display Housegard

   • Rask deteksjon av CO (kullos)
   • LCD-display og varslingsminne
   • Opptil 3 års batterilevetid

   kr 349,00 + mva
2. 
   Karbonmonoksid CO alarm/ varsler Fireangel

   • Varsler om høye kullosnivåer
   • Til hjem, garasje, camping og båt
   • 7 års garanti

   kr 569,00 + mva

Dersom gassvarsleren detekterer for høye nivåer av CO er åndedrettsvern eneste måten å sikre seg på om man må oppholde seg i området. Åndedrettsvern finnes i ulike typer, og gir ulik beskyttelsesfaktor. Fluktmasker for brann inneholder CO-filter som varer i 15-30 minutter, men ved høy og/ eller langvarig eksponering skal trykkluft alltid benyttes. Se vårt webinar om trykkluft som pusteluft her. Med riktig bruk av trykkluft kan du være sikker på at omkringliggende atmosfære ikke finner veien ned i lungene, og at luften du puster er trygg. 

SG Safety - Trygghet i farlige omgivelser