Nye grenseverdier for dieseleksos og benzen


Arbeidstilsynet vedtok 1.7.2021 nye grenseverdier for en rekke stoffer. Benzen har fått ny og strengere grenseverdi gjeldende fra 1.7.2021. Dieseleksos har fått grenseverdi for første gang, gjeldende fra 2023. Utfyllende informasjon om fastsettelsen av nye grenseverdier for disse og andre stoffer, finner du i Arbeidstilsynets grunnlagsdokumenter.


Benzen

Benzen dannes både i naturlige og menneskeskapte prosesser. Benzen finnes naturlig som komponent i råoljeolje og bensin (og derfor også i eksos fra kjøretøy), og også i sigarettrøyk og i noe mindre grad som kondensat fra naturlig gassproduksjon, men benzen kan også syntetiseres. Andre naturlige kilder er gass fra vulkaner og branner.

Benzen brukes først og fremst som løsemiddel i kjemisk eller farmasøytisk industri og er et utgangsstoff eller mellomprodukt i fremstilling av mange kjemiske produkter som smøremidler, enkelte typer gummi, fargestoffer, rense- og vaskemidler, medisiner og innsektsmidler samt styren, kumen og sykloheksan som videre brukes til produksjon av plast, ulike harpikser, nylon og syntetiske fibre.

Eksponering og helseeffekter

Arbeidstakere i bransjer som lager eller bruker benzen kan bli eksponert for stoffet. Dette inkluderer blant annet kjemisk og farmasøytisk industri, petroleumsindustri, gummiindustri. Andre yrkesgrupper som kan eksponeres er metallarbeidere, trykkeriarbeidere, laboratoriearbeidere, ansatte på bensinstasjoner, brannfolk og feiere.

Ved høye eksponeringer kan narkotiske effekter på sentralnervesystemet opptre, selv etter akutte eksponeringer. Kronisk eksponering for benzen er assosiert med perifer neuropati og svikt i hukommelse. I tillegg til å gi økt risiko for visse hematologiske krefttyper, kan benzen også gi toksiske effekter i det hematologiske systemet som fører til nedsatt dannelse av røde og hvite blodceller samt blodplater.

Nåværende grenseverdi for benzen

Nåværende grenseverdi (8 timer) i Norge for benzen er: 1 ppm, 3 mg/m3 . Benzen har anmerkningene H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden), K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende) og G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet). Denne grenseverdien ble revidert og fastlagt som administrativ norm i 1988 og senere forskriftsfestet i 2013 i den da nye forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Endringer

På bakgrunn av den foreliggende dokumentasjonen og en avveiing mellom de toksikologiske dataene og eksponeringsdata (dvs. tekniske og økonomiske hensyn) for benzen, forslås at dagens bindende grenseverdi skjerpes og at anmerkningene H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden), K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende), G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet) beholdes og anmerkning M (kjemikalier som skal betraktes som mutagene) innføres.

Forslag til ny, bindende grenseverdi og anmerkninger for benzen

- Grenseverdi (8-timers TWA): 0,2 ppm, 0,66 mg/m3
- Fotnote: Grenseverdien skal gjelde fra juli 2021.
- Anmerkninger:

  • H (kjemikalier som kan tas opp gjennom huden)
  • K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende)
  • M (kjemikalier som skal betraktes som mutagene)
  • G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet

Se også vår artikkel om hvordan du kan imøtekomme det nye forslaget fra arbeidstilsynet med egnet måleutstyr.

Dieseleksos

Norge har i dag ikke grenseverdi for dieseleksos. Det nye forslaget vil derfor bety store endringer og innskjerpinger.

Dieseleksos er en kompleks blanding av gasser, damp, aerosoler og partikler som oppstår ved forbrenning av diesel. Sammensetningen av dieseleksosen avhenger av flere faktorer, som motoren, brenselet og forholdene for øvrig. Eksosen inneholder relativt mye sot (mye mer enn i bensineksos) og flere kreftfremkallende stoffer.

Eksponering og helseeffekt

Dieseleksos dannes i forbrenningsmotorer med diesel som drivstoff, og forekommer overalt hvor slike motorer finnes. Dieseleksos anses som en versting innen trafikkforurensing.

Dieseleksos består av en meget kompleks blanding av kjemiske forbindelser, både gasser, damper og partikler. Mange av partiklene er ultrafine partikler (PM 0,1) som kan pustes lengst ned i luftveiene og gå over i blodomløpet.

Ved akutt eksponering for dieseleksos er det sikker eller sannsynlig sammenheng med respiratoriske, kardiovaskulære og immunologiske effekter. Ved kronisk eksponering er det sikker sammenheng med økt lungekreftrisiko og sannsynlig sammenheng med respiratoriske effekter

Forslag til ny grenseverdi og anmerkning for dieseleksos

- Grenseverdi (8-timers TWA): 0,05 mg/m3 (målt som elementært karbon)
- Ny oppføring i vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier: Dieseleksos (målt som elementært karbon).
- Anmerkninger:

  • K (kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende)
  • G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet)

Følgende fotnote innføres: «Grenseverdien skal gjelde fra 21.2.2023. For gruve- og bergverksdrift og tunnelarbeid skal grenseverdien gjelde fra 21.2.2026.»

© 2024 SG Safety AS. All Rights Reserved.